Når bør du bruke en nasofaryngeal luftvei? Nøkkelindikasjoner og kontraindikasjoner

En bevisstløs pasient med en sammenknyttet kjeve og en blodpøl i orofarynx er et høyrisikoscenario for luftveisbehandling. Du kan ikke åpne munnen for å plassere en orofaryngeal luftvei, og hvert sekund teller. Dette er en av de klareste indikasjonene for en nasofaryngeal luftvei (NPA), et mykt, konisk rør som går gjennom nesen og hviler i hypopharynx for å holde de øvre luftveiene åpne.

Å vite når du skal bruke nasopharyngeal luftveier – og når det skal unngås – er en essensiell klinisk ferdighet for paramedikere, akuttleger, anestesileger og kritiske sykepleiere. Denne artikkelen forklarer indikasjoner, kontraindikasjoner, dimensjonering og innføringsteknikk, med vekt på beslutningstaking i den virkelige verden.

Hva er en nasopharyngeal luftvei?

En nasofaryngeal luftvei er et fleksibelt rør laget av medisinsk PVC eller silikon. Den settes inn i neseboret og føres frem til tuppen sitter i nasopharynx, like bak tungen. Flensen ved neseenden forhindrer at slangen glir helt inn i nesen, og den skrå spissen hjelper til med å lede den gjennom nesegangene.

I motsetning til en orofaryngeal luftvei, utløser ikke en NPA gag-refleksen like lett, og derfor er den ofte førstelinjetilskuddet hos pasienter som er våkne eller har en sterk hosterefleks. Den gir også en vei for å suge sekreter og kan brukes som en kanal for et bronkoskop eller luftveisutvekslingskateter.

For praktisk bruk må enheten være steril, glatt og passende størrelse. En godt designet engangsbruk av nasofaryngeal luftveier fra en pålitelig produsent reduserer infeksjonsrisikoen og sikrer jevn kvalitet under en nødsituasjon.

Engangsleverandører av Nasopharyngeal Airway, Custom Factory - Zhejiang Sungood Te Sungood er Kina engangsleverandører av Nasopharyngeal Airway og tilpasset engangsbruk Nasopharyngeal Airway Factory, hovedindikasjoner Nasopharyngeal... Se produkt →

Når du skal bruke en nasopharyngeal luftvei

Det er flere kliniske situasjoner der en NPA er det beste valget. Den røde tråden er behovet for å omgå en hindring i de øvre luftveiene og samtidig bevare tilgangen til munnen.

Intakt gagrefleks eller våken pasient

Pasienter med intakt gagrefleks kan ikke tolerere en orofaryngeal luftvei. Hvis en halvbevisst pasient har øvre luftveisobstruksjon fra tungen som faller tilbake, kan en NPA plasseres med minimal stimulering. Dette ses ofte hos pasienter med redusert bevissthetsnivå på grunn av forgiftning, hjerneslag eller anfall – så lenge de fortsatt har beskyttende luftveisreflekser. Røret kan forbli på plass mens pasienten overvåkes på akuttmottaket eller under transport.

Muntlig traume, trismus eller kjevebrudd

Når munnen ikke kan åpnes trygt – på grunn av trismus, kjeveleddsskade eller maxillofacial frakturer – er neseveien den eneste praktiske måten å omgå hindringen. En NPA holder også blod og rusk unna nedre luftveier hvis munnhulen blir skadet. Ved ansiktstraumer må klinikeren veie risikoen for hodeskalleskade mot nødvendigheten av at luftveiene kompromitteres, og utvise forsiktighet ved eventuell nasofaryngeal manipulasjon hvis det er klare bevis på et basalt hodeskallebrudd.

Hindring ved bunnen av tungen

Hos mange bevisstløse pasienter er tungen den primære årsaken til luftveisobstruksjon. NPA passerer bak tungen og skiller den fra den bakre svelgveggen, og gjenoppretter luftstrømmen. Dette er spesielt nyttig under den innledende fasen av gjenopplivning før en definitiv luftvei er etablert. En korrekt størrelse NPA kan lindre inspiratorisk stridor og forbedre brysthevingen uten å kreve noen oral instrumentering.

Anfallsaktivitet

Under et tonisk-klonisk anfall er kjeven ofte sammenknyttet, og suging og plassering av orale luftveier er vanskelig. En NPA kan settes inn trygt ved begynnelsen av anfallet for å opprettholde frie luftveier, og den kan forbli på plass under postiktale perioden. Akuttmedisinske tjenester inkluderer ofte NPA-plassering for anfallspasienter som ikke er ved full bevissthet og har dårlig luftveiston.

Forberedelse for nasotrakeal intubasjon eller fleksibel bronkoskopi

NPA kan fungere som en guide eller en passasje for et nasotrakealtube, et sugekateter eller et bronkoskop. Påføring av smøremiddel og forsiktig innsetting av NPA først kan redusere traumer og forbedre suksessen for disse nedstrøms prosedyrene. Det gir også en kanal for oksygen under anstrengelsen. Noen klinikere foretrekker å føre et sugekateter med liten boring gjennom NPA for å fjerne sekret fra luftrøret uten direkte laryngoskopi.

Pediatrisk luftveisstøtte under kraniofasiale forhold

Barn med tilstander som Pierre Robin-sekvensen eller Treacher Collins syndrom har ofte mikrognati og glossoptose. En NPA kan opprettholde luftveiene inntil vekstkirurgi utføres eller som et midlertidig tiltak etter kirurgisk hevelse. Foreldre og omsorgspersoner kan læres å suge og erstatte luftveiene hjemme. Hos disse pasientene brukes NPA ofte i uker eller måneder, noe som krever nøye overvåking for blokkering og hudnedbrytning.

Kontraindikasjoner og forholdsregler

Bruk av NPA på feil pasient kan forårsake alvorlig skade. Nøkkelregelen er å unngå neseveien når det er kjent eller mistenkt brudd i bunnen av hodeskallen, spesielt med cerebrospinalvæske (CSF) rhinoré. I denne innstillingen kan en NPA gå inn i kraniehvelvet. Selv om dette er en relativ kontraindikasjon i noen nødretningslinjer, bør ethvert betydelig ansiktstraume som involverer mellomansiktet be om et søk etter andre luftveisalternativer.

Andre kontraindikasjoner inkluderer:

• Fullstendig neseobstruksjon fra polypper, fremmedlegeme eller alvorlig septumavvik.
• Koagulopati eller samtidig bruk av antikoagulantia, som øker risikoen for alvorlig neseblødning.
• Nylig nesekirurgi, spesielt transsfenoidkirurgi eller bihulekirurgi.
• Mistanke om nesebrudd med forskyvning eller ustabilitet.

Hos barn kan fremtredende adenoidvev gjøre NPA mer traumatisk. Bruk alltid riktig størrelse og sjenerøs smøring, og tving aldri røret mot motstand. Hvis pasienten blir mer urolig eller oksygenmetningen faller, revurder posisjonen til NPA og vurder alternativ luftveisbehandling.

Dimensjonering og innsettingsteknikk

Det er enkelt å velge riktig NPA-størrelse: mål fra tuppen av pasientens nese til ørets tragus. Den resulterende lengden i centimeter tilsvarer vanligvis den indre diameteren. Vanlige voksenstørrelser varierer fra 6,0 til 9,0 mm indre diameter; pediatriske størrelser starter så lavt som 2,5 mm. Et rør som er for langt kan komme inn i spiserøret eller strupehodet, mens et som er for kort ikke vil lindre obstruksjon ved tungebunnen.

Innsettingstrinn:

1. Smør NPA grundig med en vannløselig gel for å redusere friksjon og slimhinnetraumer.
2. Velg det mer patenterte neseboret; ofte er høyre side lettere fordi skråkanten sitter mot skilleveggen, men bekreft at pasienten ikke har avviket skillevegg eller nesepolypper.
3. Før slangen frem langs gulvet i nesehulen med en forsiktig vridende bevegelse, sikt mot bakhodet, ikke oppover mot øynene.
4. Etter innsetting bekrefter du luftstrømmen ved å plassere et stetoskop over rørnavet eller ved å kjenne etter luftbevegelse. Hos en pustende pasient bør du også se brystheving og kondens i røret.

Hvis motstand møtes, stopp og prøv det andre neseboret eller revurder indikasjonen. Riktig teknikk kan praktiseres på dukker, men den kliniske vurderingen for å forlate prosedyren når den ikke er jevn er like viktig.

NPA vs. OPA: Matching av enheten til pasienten

Valget mellom en NPA og en orofaryngeal luftvei avhenger hovedsakelig av pasientens bevissthetsnivå og tilstedeværelsen av orale traumer. Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste forskjellene som styrer kliniske beslutninger.

I praksis foretrekkes NPA når pasienten har noen grad av beskyttende luftveisrefleks eller når den orale ruten er utilgjengelig. OPA forblir standarden under hjerte-lunge-redning hos en apneisk pasient uten hoste eller kneble. Mange nødluftveisalgoritmer lærer nå NPA som det primære grunnleggende luftveis-tillegget fordi det er tryggere i et bredere spekter av scenarier.

Komplikasjoner og hvordan du kan forebygge dem

Den vanligste komplikasjonen ved NPA-plassering er neseblødning. Det kan minimeres ved å velge et rør med riktig størrelse, bruke vannløselig smøremiddel og aldri tvinge enheten. Hvis blødning oppstår, kontrollerer det vanligvis direkte trykk på neseboret i noen minutter, men sug kan være nødvendig for å holde luftveiene klare.

Mer alvorlige komplikasjoner inkluderer submukosal disseksjon, submukosal infeksjon og til og med intrakraniell passasje hos pasienter med uoppdaget brudd på skallebunnen. Sjekk alltid pasientens historie og ansiktsskademønster før plassering. Hos pasienter med alvorlige ansiktstraumer bør luftveiene sikres med mer definitive midler, for eksempel endotrakeal intubasjon eller en kirurgisk luftvei, i stedet for å stole på en NPA.

Etter innsetting, overvåk pasienten for tegn på luftveisforbedring: hevning av brystet, pustelyder, oksygenmetning. Hvis luftveiene forblir blokkert, kan NPA være tilstoppet med rusk eller feilplassert. Fjern den, sug nasopharynx hvis mulig, og sett inn en ny slange eller bytt til en annen luftveisstrategi.

Ta-hjem-poeng

En nasofaryngeal luftvei er et uvurderlig verktøy i luftveisbehandling, spesielt når den orale ruten svikter eller er utilgjengelig. Du bør bruke den når pasienten har en intakt gagrefleks, trismus, oral traume eller behov for en midlertidig kanal for bronkoskopi eller nasotrakeal intubasjon. Unngå det ved mistanke om brudd på skallebunnen, alvorlig koagulopati eller neseobstruksjon.

Med riktig dimensjonering og en skånsom teknikk kan NPA plasseres raskt og trygt, og potensielt forvandle en uhåndterlig luftvei til en stabil. For ytterligere lesing om valg av luftveisenhet og innsettingssikkerhet, se vår oversikt over innsetting av larynxmaske og sikkerhetstips for dimensjonering.